I praksis fungerer det slik at produsenten rapporterer hvor mye emballasje de bruker, fordelt på materialtyper, og betaler et vederlag basert på dette.

1. juli 2025 ble minstegrensen på 1 000 kg per materiale fjernet – som betyr at også små aktører som selger emballerte varer i Norge nå må være medlem i et godkjent produsent-ansvarsselskap og betale for sitt emballasjeforbruk.

www.grontpunkt.no
https://norsirk.no/om-oss/

At avgifter kan endre vaner er kontigenten på plastposer et godt eksempel på:
https://handelensmiljofond.no/det-store-posekuttet
og https://handelensmiljofond.no/nokkeltall

Hva må til for
å endre dine vaner?

At avgiftene varierer mellom ulike materialtyper skal gjenspeile de faktiske kostnadene på innsamling, sortering og gjenvinning (og eventuell opprydding ved forsøpling).

Miljøavgiften på ren kartong er derfor satt til 2,40 kr per kg mens for kartong som har et belegg (<5 % plastbelegg) er dette nå vesentlig høyere: 5,90 kr per kg.

Avgiften på en plastbelagt pappkopp
(ca 17 gram) er omtrent 10 øre. Vil det bidra til at flere kunder husker å ta med termokoppen sin på vei til kafeen? Eller at du som kafeeier legger om til mer bruk av ombrukskopper?

Produsentansvaret handler ikke bare om å betale for innsamling og gjenvinning – det innebærer også en plikt til å jobbe systematisk med avfallsforebygging og emballasjeoptimering. Avfallsforskriften (kapittel 7) stiller krav til at de som setter emballasje på det norske markedet skal kunne dokumentere at de arbeider for å redusere emballasjemengden og forbedre emballasjens egenskaper.

Produsentansvar handler om mer enn avgifter

Det betyr blant annet å sikre at man ikke bruker mer materiale enn nødvendig, at emballasjen ikke er unødvendig stor (bedre volumutnyttelse i transport og distribusjon), og at man velger løsninger som kan materialgjenvinnes – for eksempel ved å unngå materialkombinasjoner eller utforming som gjør sortering og gjenvinning vanskelig.